Det skjer brudd i våre liv.

k

Det skjer brudd i våre liv. For oss alle, men for noen; mer enn for andre.

Når familier går i stykker på brå, brutale og vonde måter, når innleggelser og/ eller flytting må brukes, så rammer det hardt og lenge. Mest av alt rammes barn og unge.

Når unges mestring av komplekse sosiale opplevelser ikke lenger strekker til, og fremmedhet og isolasjon legger sin klamme hånd over unge menneskers liv og deres egen deltagelse i sitt eget liv.

Da gjør det vondt. Skadelig vondt.

Og en gjør ikke vondt verre! Det ligger i enhver involvert fagprofesjons rolle å nettopp IKKE gjøre vondt verre!

For å bruke litt Bronfenbrenner; en tar vare på, og verner om, de få og tynne økologiske tråder som fortsatt er intakte, og ser en ingen, så skal en lete til en finner, for det er slike tråder, om aldri så skadde, det skal bygges nye virkeligheter, ny mestring på. En MÅ finne dem….

Barn og unge går som oftest på skole. Fordi de er gamle nok. Gamle nok til å MÅTTE det, og gamle nok til å ha rett til det. «Skoler» er komplekse ting; de bærer i seg relasjoner, kanskje nokså marginale og usynlige, men da kanskje nettopp viktige. De bærer i seg visjoner; om hva en ønsker å bli, hva en liker å lære. Det ligger «speil» i dem; reflekterende flater en kan se seg selv i stadig nye vinkler, se egen mestring en ikke trodde på….skoler er kanskje framfor alt det stedet en kan vise fram «dette klarte jeg»!

Derfor: Den tynne tråden til hjemskolen må beholdes! Ivaretas og dyrkes til å bli stadig sterkere! Det er ulovlig å klippe den over! Barn og unge har lovfestet rett til den! – og det er faglig kunnskapsløshet og frigid byråkratisme å nekte barn og unge sin varige tilhørighet til den skolen som er knyttet til deres hjem; hjemskolen.

Kanskje er trådene til hjemskolen tynne og nesten usynlige i en periode. DA er det min plikt som pedagog, og din, som behandler, barnevernskonsulent eller sakkyndighetsutsteder, – å framheve dem! Gjøre dem så tydelige og viktige som mulig, – i den perioden som trengs, til eleven selv våger å begynne å stole på trådene igjen, våger å la seg knytte -kanskje på en ny måte, – til sin tilhørighet, til sin deltagelse sammen med «de viktige andre».

signForum

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: