Jeg foreslår at en ser på meningsinnholdet i begrepet «det sosiale» som «tilstedeværelse»

fly

Mer enn 80 prosent av skolegang og studier kan antagelig sies å være i en sosial konstruksjon. En konstruksjon som handler om samvær med andre. Som handler om samspill i produksjon (eks. gruppearbeid). Som handler om det å eksponere seg for andre. (eks. framføringer), – men det handler også om å forstå de allmenne sosiale signaler og rytmer, og det handler om å evne å tåle og tolke de ekspresjoner som ligger i sosialt samvær.

I noen tilfelle, – ikke mange, vil alt dette kunne være vanskelig for enkelte, utover hva den sosiale gruppen vil kunne forstå. Et godt eksempel er hørselshemmede. For dem blir alle de momentene som ble nevnt over, krevende på en annen måte enn de er for de fleste andre.

Ytterpunktet i en problemstilling som dette, kan sies å ligge i det vi vanligvis omtaler som en manifestert autismespekter-problematikk. Jo sterkere autisme, jo mer «umulig» blir det sosiale samspillet vi her snakker om.

I noen tilfelle er det utviklet angst og fobiske reaksjoner hos elever. Årsakene kan være mange og sammensatte, med svært ulike grader og konsekvenser for en sosial deltagelse, – men der hvor evnen til sosial deltagelse rammes, så MÅ det tas på samme alvor som for den hørselshemmede og for autisten. Det sosiale blir – episodisk eller permanent, en uoverstigelig hindring, og det å forsøke å overskride denne hindringen, kan ha ødeleggende effekter for personen det gjelder, og kanskje også for det nettverket personen inngår i.

Å presse noen til å utfordre dette, før vedkommende ønsker det selv, og har den nødvendige tillit, både til de «verktøy/metoder» hun skal bruke, og til den «oppfanging» som vil skje i etterkant, er en handling som kan ses som voldsutøvelse.

Skoleverket, med sitt «rett og plikt» element i varierende grad, kan ikke nærme seg slik handlinger. Skoleverket må være trygg på hvordan det skal formulere seg selv, der hvor den sosiale komponenten ikke er egnet!

Det kan være nyttig å diskutere hva dette «sosiale» egentlig er. Jeg foreslår at en ser på meningsinnholdet i begrepet «det sosiale» som «tilstedeværelse». Uten tilstedeværelse er det sosiale ikke mulig. Dersom en velger et slikt perspektiv, oppstår det i den pedagogiske metodetenkningen noen interessante forhold: Dette er elever hvor tilstedeværelse ikke kan forutsettes. Dette er elever som opplever eventuell tilstedeværelse som potensielt truende, antagelig mesteparten av tiden.

Dermed rammes «trygghetskriteriet» til moderne skole. Å presse en elev som sliter med «det sosiale» til å «være tilstede», er – i beste fall, – å skape utrygghet. Det skal en ikke gjøre i skolen.

Når «det truende» kan sies å ligge i 80 prosent av det «å gå på skolen», så kan det ikke forventes at dette skal kunne være en trivselsituasjon for eleven. Dermed rammes det andre hovedkriteriet til moderne skole: elever skal trives på skolen.

Utrygghet og mistrivsel skal unngår i godt pedagogisk arbeid. Derfor forventer en ikke tilstedeværelse av elever som har slike utfordringer som vi her snakker om. Absolutt ikke, og vi gjør eleven kjent med, og trygg på, at slik forventninger ikke finnes, – rett og slett av respekt for eleven. Men; INVITASJONEN skal være der! Veldig! Og tilbudet om å trene på, trene opp, metoder og strategier, som KAN gjøre tilstedeværelse både trivelig og trygg, DET skal hele tiden finnes og tilbys! Det er DER inkluderingsarbeidet ligger!

Elever som har disse utfordringene i slik grad som vi her snakker om, har selvsagt også bistand fra et behandlende ledd. For skolen blir samarbeidet med dette leddet en viktig del av arbeidet, og må være knyttet til behandlerleddets tilrådinger, både når det gjelder metoder og tempo.

La oss dermed anta at disse sentrale aspektene ved hva moderne skole er; trygghet og trivsel, kan ivaretas på en slik måte; ved at en har et reflektert forhold til dette med «tilstedeværelse».

Det tredje kriteriet til moderne skole gjenstår: det å kunne arbeid med kompetansemålene.

På en skole vil dette gjerne være lagt i en progresjonsplan for klassen/gruppen. Når vi da snakker om elever som i liten grad vil kunne meste tilstedeværelse i denne gruppen, så er denne progresjonsplanen lite egnet. Dessuten, – og det må ikke undervurderes; elever som dette sliter OGSÅ med en opplevelse av «fremmedhet» – nettopp fordi de ikke evner tilstedeværelse og deltagelse på lik linje med de andre.

Dermed dannes en kraftfull «triangulering»: Fremmedheten næres av vanskene med tilstedeværelse, som igjen næres av det som er det diagnostiske grunnlaget – hva det nå enn måtte være. Tre «kraftfelt» som må håndteres hver for seg, – og sammen, – i et krevende tiltaksløp for en ungdom og ungdommens familie!

«Skole» blir lett mindre viktig, da.

Men «skole» KAN bli, KAN være en arena for ny mestring! Ny selvbildestyrking. Ny opplevelse av «å lykkes».

Derfor:

Det er ikke progresjonsplanen, enten det er lærers plan eller lærebokas framdrift, som har interesse og/ eller gyldighet her. Det er det å kunne arbeide med kompetansemålene som er det sentrale, og ofte vil det å knytte disse til elevens interessefelt være et avgjørende tiltak. Arbeidet med kompetansemålene skal medføre produksjon, produkter som dokumenterer slikt arbeid, men som også viser eleven selv at hun har fremdrift i sitt skolearbeid; at kompetansemålene gjøres unna ett for ett! Mange elever tror at det å «arbeide med det de andre gjør» er det viktige. Det er en «farlig situasjon» som skoler må sørge for ikke har gyldighet. Ukritisk bruk av læreverk KAN gi en slik forestilling næring.

Eleven, og elevens foresatte, må få god kunnskap om hva som ligger i begrepet «tilpasset opplæring», og hvor selvfølgelig det er, i moderne skole, å muliggjøre godt TILPASSET arbeid med kompetansemålene!

Moderne, digital teknologi muliggjør noen løsninger og tiltak – noen metodegrep, som kanskje kan sies å «ha kommet brått på skoleverket», men de er en så etablert del av ungdoms egen kultur, både i nåtid og framtid, at de MÅ tas i bruk, i alle fall der hvor den kan «redde» situasjoner som de vi snakker om nå!

Bruk av video (multimodalitet i «personifisert form» (relasjon), slik at eleven, – og andre viktige personer for eleven, kan se og høre lærerforedraget – eller andre elevers framføringer, nå HUN er mottagelig/motivert til det. La oss kalle det at kunnskapsformidlingen er «varig tilgjengelig».

Bruk av en ensartet produktform, i de produksjonsforventninger skolen har til eleven. La oss kalle det en «Poster-design». For: i saker som dette er «trygghet» ofte skjør, og ingenting kan lettere skape utrygghet enn det å ikke vite hva som er forventet, vite hva som er bra nok. Samtidig: det å bygge kompetanse i en produktform som har internasjonal gyldighet opp i Akademia (Posters), er selvsagt en viktig og sentral kompetansetilføring!

Bruk av digitale, nettbaserte ressurser, slik at eleven og elevens foresatte, hele tiden kan «hente informasjon», «levere produksjon» og få kommentarer, evalueringer, uten å måtte «møte opp» noe sted til bestemte tider. Men husk: dette må være ÅPNE ressurser, ikke LMS løsninger som ikke kan følge eleven videre eller som kan ses av andre. (foresatte, nye lærere, og ev. advokater…)

(for: Ja: Det kan ofte bli «sak» av slikt. Var skoletilbudet godt nok? Var det tilpasset nok? For det er høye krav, og det er kostbare tiltak! – men: nesten udiskutable rettigheter!)

Derfor bør skoler, som har slike elevsaker, gjøre seg kjent med disse metodedelene: Bruk av nettbasert video, bruk av ensartet produktform (Posters) og bruk av nettbasert transparens, både for å samsvare med elevens egen bruk av det digitale, men også for å optimalisere «synlighet», – både i samtid og i ettertid.

signForum

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: