Monthly Archives: februar 2017

– og at individuelle variasjoner ikke bør aksepteres, før det kommer til det å supplere hverandre!

kanylert

Skal vi kalle det et «studieopphold»?

Vel, når en trekker så lang opp i årene, som jeg har kommet, så skjer vel sykehusinnleggelser for noen og enhver av oss.

Så nå har jeg vært pasient en uke.

Det har vært svært lærerikt! Når en «bor» en uke på en sykehusavdeling, så ser en en organisasjon i arbeid, prosedyrer, informasjon, kommunikasjon,….kompetanse i praksis.

Forskjellene, og forskjellenes betydning.

Hvordan de svakeste leddene kan få kjedene til å falle fra hverandre, og den rare lovmessigheten; da spiller det ingen rolle hvor sterke de sterke er…..

Leger som ikke vet hva legen i går gjorde og sa.

Samtaler som er proforma rutine, og ikke hverken egentlig tillegges vekt eller rolle som overføring av viktig informasjon, fra pasient til lege, – for DET ligger ikke i prosedyren. Det er pasienten som skal fortelles ting. Resten måler legen seg til på egenhånd.

Manglende kunnskap om den tause kommunikasjonens rolle. Kroppsspråket, – som i så alt for mange situasjoner gjør engstelige og utrygge pasienter om til «luft» – fordi en har det så travelt med noe annet. (men: jeg innrømmer at jeg målte litt tid selv: hvor mange personaltimer ble tilbrakt på pauserommet med skiskyting på veggTV`en. Jeg VET det nå….)

Informasjonssvikten. DET er kanskje den tydeligste kvalitetsdreperen. Ingen informasjon ble gitt, hverken om måltider, tilstedeværelse og «hva som skal skje nå» DET er alvorlig. Alvorlig fordi manglende informasjonsflyt skader en organisasjon, men mest alvorlig fordi det skader tilliten til organisasjonen, og akkurat DET bør ikke skje på et sykehus…..

Kontrastene. Det at de få, optimale enkeltpersonene finnes! Sånn som den ene sykepleieren, og den ene legen! Folk som gjorde alt riktig, og som ble trygghetsklipper for en pasient,  – (men som dessverre så sjelden var på vakt), – DE setter alle de andre i relieff og får faktisk organisasjonen som helhet til å fremstå enda mer mislykket!

Hva lærer jeg av dette? Jo, for meg føyer dette seg inn i mitt pedagogiske metodesyn: det at en god opplærings-organisasjon bør ha en ensartet metode, – en ensartet «prosedyre» for læring, – og at individuelle variasjoner ikke bør aksepteres, før det kommer til det å supplere hverandre!

sign1

Reklamer

Plakat-metodikken begynner å finne sin form, og sin begrunnelse

plakatmetodens-basis-1

For å utdype den, og for å forankre den, har jeg laget en egen webside som fanger opp den utviklingen som kommer, – og som kan anvendes i mitt veiledningsarbeid nå:

http://gvammen.net/plakatmetode/plakatmetode.htm

sign1