Monthly Archives: oktober 2016

Plakatmetodens bredde

I mitt arbeid med veiledning av skoler som har utfordrende elevsaker, inviterer jeg ofte skolene til å arbeide i en «Plakat-metodikk» med eleven(e).

Grunnprinsippet i sik metodikk er å forsøke å eliminere «kompleksitet» som kan skape motivasjonssvikt og stress/nektelse hos elever. Dette har jeg skrevet mer om i min presentasjon av denne metodeformen. (tidligere innlegg)

Dette innlegget er ment å skulle anskueliggjøre bredden i slikt opplegg, hvordan selv den enkle «begynner – plakaten» henger sammen med et høyere nivå, i såkalte «utvidede plakater».

To av mine kolleger fortalte meg at de hadde begynt å arbeide etter denne metodikken, og drøftet ulike sider ved den, med meg. Jeg bestemte meg da for å lage dette til dem:

Dette eksemplet skal vise hvordan en kan se tre hovednivåer i plakatmetodikkbaserte produkter: (mine kolleger arbeidet med «Litterære virkemiddel)

metafor-1

1: Den definerende plakaten. Her er det essensielle i emnet reformulert slik at en kan samtale omkring det, både før og etter lagingen av plakaten. Samtidig: legg merke til at slik essensielle reformuleringer HAR sin innholdsmessige gyldighet i behold, hele veien opp til de øverste nivåene!

 

 

metafor2

2: Den eksemplifiserende plakaten. Her ligger mest mulig av kunnskapsinnholdet som en implikasjon i en ren tekstproduksjon. Gjennom å produsere, drøfte, analysere og formidle slik tekst, befatter eleven seg med alle nivåer i det begrepet eleven skal lære, og som en ser: gyldigheten til den definerende plakaten på nivå 1, er fortsatt fullverdig.

 

 

 

3: Den eksponerende plakaten. Her anvendes plakaten i utført formidling. Den gis gyldighet for flere og mulig respons utover læringssituasjonen. Slik respons og formidling vil forsterke elevens læring av læringsinnholdet, men vil også åpne for ros og bekreftelse, som vil styrke eleven generelt. Samtidig gjør dette nivået læringshandlingen tilgjengelig for andre. (Transparens) (lyden er fra programleder Holtans opplesing på NRK radio, 13-10-16)

Selv om jeg har valgt min egen produksjon i dette eksemplet, så er det altså ingenting i veien for at alle elever kan arbeide slik.

Husk Dewey: «Learning by doing!»

Dette er på en måte ytterpunktene i «Plakatmetodikk». La oss så oppsummere hva denne metodikken har som sine premisser:

1: Det er ikke klokken og timeplanen som definerer læringsøkter i skolen. Det er arbeidet med kompetansemålene som skal gjøre det.

2: Det vil være ulikt fra elev til elev hva som er fornuftig læringsøkt(er) for den enkelte. Noen er på Plakatens første nivå, noen på andre, noen på det tredje….og så er det alle muligheter imellom disse.

3: Arbeidet med kompetansemålene skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skjer gjennom den produksjonen eleven har. Plakatene viser denne.

4: De foresatte skal kunne se dette. Dypest sett: samfunnet skal kunne se dette. Derfor skal plakatene inngå i en transparent formidling. Skolen har ansvar for å formidle på en måte som ivaretar alle hensyn.

5: Lærebøkene og forlagene skal ikke styre skolen. Det er pedagoger som gjennom sitt didaktiske arbeid, med kompetansemålene i ryggen, som formulerer hva den enkelte elev skal lære , til rett tid og på rett måte. DET er lærerjobbens egentlighet. Ja, det ER krevende. Den skal være det, – ingenting er mer krevende enn lærerjobben. Men; ingenting er «lettere» enn å administrere lærerverkene…..

Nei, det er ingen «manual» knyttet til «Plakat-metode». Bare noen enkle selvfølgeligheter. Selvfølgeligheter som bygge på all den gyldige pedagogisk-psykologiske kunnskap pedagogen har, i møtet med forskriftene for norsk skole.

sign1

Reklamer