Monthly Archives: august 2016

Hva er det som skjer med deg, Europa?!

 

2-thimorning-2

 

Ok, jeg går med på at det ligger «kompliserte forhold» til grunn for at jagerflyene våre herpa en lang rekke fattige land i noen år, og at det medførte et betydelig bidrag til en flyktningestrøm som det er «komplisert» å forstå…..

Jeg aksepterer for så vidt også at det det ene året ble brukt noen milliarder til flyktningemottak, som nå stenges, etter at «noen av oss-i-blått» har tjent en hel haug penger.

Det er sikkert ikke så enkelt å forklare det heller.

Men mer grunnleggende er den dominans jeg ser av mørkeblå dresser og fjollet slips, som på en underlig måte later til å ha befestet seg som en slags bunad for de som visstnok forvalter forklaringene på alt det kompliserte, og som kan sende jagerfly på vingene, og bevilge penger som «havner et sted vi ikke egentlig vet om»; fordi vi ikke vil….

Inkassobyråer og «lett å låne penger fort – kort» har erstattet bortimot alt åndsliv og ekspresjon. Jeg ser det.

Det er sikkert komplisert å forklare det også…

Men!!

  • Når du snakker om å «forby Burkini», Europa, – DA gnistrer det i hodet mitt!

Da minner du meg om en trassig unge, som finner på en masse sludder, for å kompensere for dårlig samvittighet, eller misbruksskader forårsaket av overgripere som egentlig liksom skulle beherske det kompliserte….

Når du snakker om å forby burkini, men synes det er ok med vestkantingmennene i heldekkende sykkelstrømper og absurde nebbhjelmer, da har du gjort et symbolvalg, Europa!

Da blir disse stakkars trikot-førtiårskrisene selve symbolet på at du har glemt, – sublimert, hele din kulturarv, Europa!

DET er det i alle fall ikke vanskelig å forklare!

Fin igjen dine røtter, Europa! Ikke Trump videre inn i det totalt fjollete!

sign1

Slides til et foredrag

Til deg som «sliter» med en elev…eller fler…

2-furtengnaske

Joda. De er på alle skoler. Ikke fordi det er noe galt med dem, eller deg, men fordi de er på skoler?

Kan jeg få foreslå for deg, at du reflekterer litt over dette? Er det noe i dette du tror kan brukes?

Første målet er å etablere en «base-line». En plattform, som dere så kan utvikle og utvide, sammen etter hvert.

Den består av tre deler:

1: Snakke om, og avtale, en «først-så-kultur». Først skal vi gjøre det, og så kan vi gjøre det andre. Altså: at noe er avhengig av noe annet.

2: Etabler «plakaten» som produkt-formatet. Alt eleven produserer, skal være på «plakat-form» Plakaten er den primære multimodale «tekst». Den består i sin grunnform av et a-4 ark som er delt i tre; øverst er det en overskrift som forteller hva dette handler om. Deretter et firkant med en illustrasjon i. Illustrasjonen kan være (bør være?) elevens egen tegning, men kan selvsagt også være et bilde eleven har tatt eller klippet ut..hva som helst, bare det visuelt og forteller noe om det overskriften handler om. Deretter følger teksten. En tekst som reformulerer kunnskap eleven har eller får i arbeidet med kompetansemålet, viser et oppgavearbeid, eller hva det nå måtte være.

Nettopp en slik «primitiv» plakatform er all multimodal teksts «urmor». Dagens websider er slik, aviser og tidsskrift er slik, bøker er slik, i sin grunnform!

(Dersom/ når eleven mestrer å lage illustrasjonen selv, så tren på å fargelegge komplett, men også aldri utenfor den «tegnefirkanten» som er avsatt til illustrasjonen.)

Det finnes gode persepsjonspsykologiske og kognitive argument for å ha en slik ensartet produktform. De kan vi finne mange gode tekster om…..

3: Etabler «transparens». Gjør det mulig for andre, elever, lærere, ledelse, PPT og: særlig de foresatte, å se hva eleven produserer på skolen! Avtal med klassens øvrige lærere og skolens ledelse, at de skal følge med på dette, og gi eleven hyppige, positive responser! Ta så en samtale med de foresatte og bevisstgjør dem på det samme, men med hovedvekt på alltid å se det positive i det eleven gjør! Jeg anbefaler Facebook, – altså lage en moderatorstyrt gruppe for dette på Facebook, som DU styrer og avgjør hvem som skal kunne se innholdet på. (Du passer selvsagt på alle personvernhensyn i dette. Det er elevens produkter og opplevelser som er det sentrale! –ikke hvem eleven er, eller hvor dere holder til daglig o.l.) Når jeg anbefaler FB, så er det rett og slett fordi dette er den «allmenne» sosiale kanalen,tante og onkel kan også følge med da, -og fordi den faktisk har gode muligheter for god kontroll opp i mot personvern. FB er, eller må antas å bli, en del av elevens og familiens «digitale hverdag».

Det andre målet, som dere da kan arbeide dere gradvis fram mot, er å lage en «læringshandling» daglig, som tilfredsstiller de ulike «rettigheter» eleven har i forhold til sine skoledager:

Eksempelvis slik:

La eleven trekke et kompetansemål, fra en eske hvor du har klippet opp fagplanen i sine enkelte kompetansemål. (Forklar eleven hva dette med «kompetansemål handler om, på forhånd).

Når eleven har trukket dagens «mål-lapp», så snakker dere om den. Snakk dere fram til en re-formulering som viser at eleven behersker kompetansemålet. Lag så en plakat av dette.

Deretter har dere en aktivitet som belyser, eksemplisfiserer, kompetansemålet, på en eller annen måte. Oppsøk et egnet sted. Ta bilder. Lag en fortelling. Altså: materiale som supplerer plakaten.

Deretter legger dere plakaten og det supplerende materialet ut på FB gruppen, og setter elevens plakat inn i den ene permen eleven skal ha, (bruk bare EN perm til alt arbeidet) og/eller henger den på veggen i klasserommet.

Da er kompetansemålet nådd, og dere kan trekke neste lapp i neste time eller neste dag..eller neste uke. Målet er å gjøre slik med alle kompetansemålene i løpet av året.

Det tredje målet er å etter hvert, når eleven har «automatisert» denne arbeidsformen sammen med deg, å invitere andre elever i klassen inn i slikt arbeid. Først kanskje bare en, så to..og etter hvert fler, slik at den sosiale læringskonstruksjonen kan bygges.

Du vil kunne legge merke til noe interessant i slikt arbeid; det er ikke poenget å absolutt finne «et sted å reise til», eller noe å gjøre, som handler om kompetansemålet! Det er slik at de fleste kompetansemål nettopp ER relevante i langt de fleste sammenhenger! Det handler om å identifisere, lokalisere og beskrive HVA i nettopp dette reisemålet, eller denne handlingen, som eksemplifiserer kompetansemålet! Alle steder, og alle handlinger kan som regel anvendes med hell! Prioriter gjerne steder og handlinger som er relevante i forhold til elevens eget interessefelt! Det er dialogen mellom deg og eleven(e) som er viktig! Pluss, og det ER sentralt: det at elever som ikke har forutsetninger for å «sitte stille» eller «være sammen med mange lenge», nettopp får fysisk aktivitet og varierende stimuli,…..og opplever å lykkes gjennom å se sin egen produksjon, OG det å oppleve at den blir sett og verdsatt av andre!

Men; framfor alt: at de foresatte kan se og følge med på, det eleven gjør på skolen, og kan trekke dette inn i hverdagsdialogen med eleven på en styrkende måte!

Ikke undervurder den jobben du også må gjøre med å få dine kolleger og skolens ledelse til å hele tiden, gjennom hele året, være med på å se og «like» elevens arbeid, slik de kan finne det på FB gruppen, og i sine samtaler og møter med eleven! Dette ER avgjørende, og eleven ER like mye deres ansvar som ditt!

sign1

Når barn og unge ikke kommer til skolen, så er det fordi de ikke liker den nok.

svurre16

Har dere lagt merke til hvor opptatt pedagogikken er av de ulike formene for læring? At mennesker lærer på ulike måter. For ikke så lenge siden snakket alle om de ulike læringsstilene; at noen var visuelle, noen var mer avhengige av å høre ting, andre igjen lærte best gjennom bevegelse….

At noe trengte stillhet under læring, mens andre lærte best når de «hadde musikk på øret»

Det blir mange bøker, forelesninger og halvårsenheter av denne voksende trenden.

Har dere lagt merke til, hvordan en i tilpassingen av opplæringen, varierer samværs og samarbeidsformer? Noen har best læring i smågrupper, andre mestrer «det store fellesskapet», – og fortsatt har mange elever såkalt «eneundervisning», fordi det er det beste for deres læring.

Det blir mange ulike måter å organisere og gruppere undervisning og «klasserom» på, av slik tenking.

Har dere lagt merke til hvordan all moderne pedagogisk teori, – og for den slags skyld; ledelses og organisasjonsteori, vektlegger «det å bygge kompetanse»? Gå fra mestringsledd til mestringsledd. Sette nye delmål i dialog og omforent konstruksjon, hvor dette med suksesskriterier baseres på medvirkning, innflytelse på egen læring, og gode underveisvurderinger forankrer og bygger en læringsprosess hvor det å ha «noe å strekke seg etter» er det sentrale.

Men; når det gjelder «frammøte», så gjelder ikke noe av dette! Nei, alle MÅ møte til samme tid, på samme sted, – og dersom det IKKE skjer, DA er det ikke snakk om «hvordan passer det best for deg og din læring», – DA er det ikke snakk om «hvordan kan dette organiseres slik at det fungerer for deg og din situasjon», – da er det ikke snakk om «Hva skal vi forsøke å få til først».

Nei. Møter ikke eleven når han skal, så heter det «fravær».

«Fravær» er Trollets navn det…eller Heksa`s, om du vil. «Fravær» skader barn, ikke fordi de har fravær, men fordi fraværet nesten automatisk forårsaker de negative vinklingene, de «sinte» responsene, de SENTRALE konsekvensene, de som det ikke handler om «dialog» og «omforent» i forbindelse med. «Fravær» medfører at store grupper av grunnskoleelever «klientifiseres», medfører at store grupper elever på videregående skole «faller utenfor» og mater NAV i årevis…..

Mennesker oppsøker det de liker. De fornuftige holder seg unna det de ikke liker.

Når barn og unge ikke kommer til skolen, så er det fordi de ikke liker den nok.

Vel, hva gjør så samfunnet vårt med dette? Jo, det ikke bare «står på krava», men de INNSKJERPER «krava»! Snevrer inn grensen for hvor mye fravær «samfunnet er villig til å tåle»!

Kan noen vise meg en bok, en fagartikkel, en forelesning, en teori, – noe som helst av faglighet, som forskningsbasert forteller at DET er veien å gå?

Neppe!

Nei, slikt kan bare skje fordi skolen i vårt samfunn nå preges av to dominerende forhold; motiv, om du vil: – at skolen ikke lenger verdsettes som noe av det viktigste samfunnet vårt har, og at generasjoner av pedagogisk kunnskapsutvikling og kultur for lengst har tapt kampen mot effektmåling og primitiv lydighets-tenking.

Jeg tror pedagogene skal ta skolen tilbake. De som «lånte den» og skulle «forbedre den», i denne epoken vi nå kaller «OECD tiden», de klarte det så bestemt ikke! Slik det er nå, holder våre barn og unge på å miste skolen sin.

Har dere lagt merke til det?

sign1

Jeg tror det er på tide at Europa finner tilbake til seg selv!

g

Det skjer ting i alle tider.

Det har alltid gjort det.

Men, jeg tror at akkurat nå: i denne tiden vi nå så forvirret forsøker å forstå, skjer helt ekstraordinære ting.

Jeg og kaffekoppen min, en sen midtsommermorgen, ble enige om dette:

Manualbaserte tiltak i omsorg og opplæring har rasert refleksjonen.

«New Public Management» har rasert idealet om den dynamiske organisasjon og den eksplisitte ledelse.

Neo-imperialistisk kapitalisme har tatt strupetak på kloden vår, politisk, økologisk og epistemologisk.

Den Amerikanske valgkampen satte sluttstrek for vår forståelse av demokratiets fortrinn.

Jo, – men dette har en da visst en stund?

Ja, men når jeg i dag leser om at «Amerikanske myndigheter har gitt et privat selskap tillatelse til å lande på månen»….da skjønner jeg virkeligheten vrenger seg!

Amerikanerne eier da ikke månen?! Like lite som de har noen relevans til hvordan vi i vårt samfunn ønsker, skal og bør, bedrive vår opplæring, omsorg, våre organisasjoner og vår nasjonale økonomi? For våre referanser er så totalt forskjellige! Våre kulturer, våre vitenskapssyn, vår etikk….ja, hele det grunnleggende refleksjonsfundamentet er rett og slett inkommensurable!

Jeg tror det er på tide at Europa finner tilbake til seg selv!

I juleferien reiser jeg tilbake til Budapest igjen. Helt sikkert!

sign1