Sagt noe mer «tungt»: det er et pedagogisk miljø som forstår betydning av det å internalisere , forstår Piagets tenking rundt «schemata» og de sirkulære prosessene, og som forstår at dette er forutsetningen for at våre elever skal kunne begynne å strekke seg (igjen) mot «rommet foran seg». (del 5 av 5, om det fylkeskommunale grunnskoletilbudet)

se

Barn og ungdom har rett til, og sterkt behov for en «nærskole». En kommunal hjemskole, som er felleskulturell – i videste forstand, med de andre barn og unge som bor i samme nærmiljø.

Det må aldri sås tvil om denne retten. Særlig i en tid, hvor en mener å verdsette de komplekse kapitalbegrepenes betydning, og hvor det sosiokulturelle er viktigere enn noensinne, både i et læringsperspektiv, et inkluderingsperspektiv, – og i det kompetanseperspektivet som utvikler seg i så kompliserte og sammensatte samfunn som vi nå har.

Derfor må oppholdet i et fylkeskommunalt grunnskoletiltak være så episodisk som mulig. Derfor må et slikt opphold ha som siktemål å evne en innføring til, en overgang til, en naturlig nærskole, så raskt som mulig, når eleven er tjent med det.

En må selvsagt vokte seg vel for å få et slags «reaksjonær» utvikling, hvor det fylkeskommunale tilbudet liksom skal «ta hånd om» de elevene som «ikke mestrer skolen» eller som «skolen ikke mestrer». Slik lå aldri i det mandatet fylkeskommunen fikk. Den største trussel mot det legitime i det fylkeskommunale grunnskoleopplegget, ligger i det å skulle fremstå som et «oppbevaringssted for de ekstreme» eller «et sette på vent – sted» for handlingsaktører som ikke mestrer sitt oppdrag.

Men akkurat det er selvsagt selvsagt. Jeg ville bare nevne det….

Altså: episodisk. Dersom jeg ser tilbake på det jeg har skrevet tidligere, så virker det naturlig å benevne det fylkeskommunale grunnskoletilbudet som «et episodisk godt møte mellom skole og elev». Hvordan bør da et slikt møtested være? Hvordan bør det være utformet? Hva bør en finne der?

Tidligere har jeg skrevet at en må kunne finne «dualogen» der. Hver elev må få sin gode nærperson. Sin relasjonsbegynnelse. EN person.

…og så må det bygges derifra. Det handler om å forstå at en må tilbake til startstedet, det. All relasjonskompetanse begynner med relasjonen til EN person….

Krise og komplekse relasjoner er inkommensurable begreper. Om en skulle forsøke seg på å påstå noe annet, så skal en jammen få jobbe hardt for å finne noe som ligner på en kunnskapsbasert begrunnelse!

Tidligere har jeg skrevet at «lydighet» er forventningsbegrep, som aldri vil kunne ha noen gyldighet i spesialpedagogisk arbeid. Aldri. «Lydighet» er relatert til maktanvendelse, det…..

Så; Møtestedet. Hvordan skal det være?

Det skal fortelle at det er et sted som tar sine elever på alvor. Et sted elevene blir sett og verdsatt. Altså skal det romme et rikt og representativt utvalg av de samtidige elevenes produkter, arbeider, interesser…og alle andre positive ekspresjoner og måloppnåelser.

Samtidig skal det være inviterende. Både gjennom estetiske og økonomiske virkemiddel.

Som psykiatri-historikere vet så veldig godt: i nakne rom blomstrer psykosen.

Greit nok. De tingene er selvsagt en selvfølge i det ressursbildet vi befinner oss, når det handler om bruk av ressurser til kriserammet ungdom. V kødder ikke med dem, gjør vi vel?!

Men, den nyankommene eleven skal jo ikke sitte på en stol og se seg rundt. Hun skal inn i god aktivitet, i en eller annen grad av samhandling!

God aktivitet er å delta fordi en er interessert.

Å måtte delta fordi noen andre krever det, er å bli avkrevd lydighet, – og det ønsker vi ikke i spesialpedagogisk arbeid. Altså må elevens egen interesse være utgangspunktet. Alltid.

Elever i det fylkeskommunale grunnskoletilbudet har ofte vært fratatt muligheten til å velge selv, i tiden før ankomsten til skolen. Derfor er det særlig viktig å begynne med å restaurere tryggheten på å kunne gjøre egne valg! Altså må skoletilbudet framstå som en arena for valgmuligheter!

Det, sammen med det faktum at læringsinnholdet jo skal ha sin rot i kompetansemålene i fagplanene, gjør det naturlig å tenke seg at skolen, møtestedet, kan tilby fire delarenaer. Fire utviklede, aktive handlings og læringsmiljøer:

  • En arena for orienteringsfagene, samfunnsfagene, naturfag, livssyn
  • En arena for de estetiske fagene
  • En arena for språkfagene – i videste betydning
  • En arena for….tja..andre spesialområder den aktuelle skole vil satse på, utifra den kompetanse som bor i lærekrefter og beliggenhet.

Disse arenaene utvikles av dedikerte og engasjerte lærere, – og rommer aktive og tydelige prosjekter og aktiviteter. Hele tiden. De er MILJØER! De produserer! – og de vil alltid kunne ta inn i seg en ny elev!

Så kan jo den nye eleven få gjøre seg kjent med hva som skjer på disse ulike arenaene, sammen med sin nærperson, – og etter hvert finne SIN deltagelse. Velge selv, fra dag til dag…fra time til time, kanskje…i den første utrygge tiden.

For; vi inviterer selvsagt den nye ved å framvise tiltrekkende aktiviteter som kanskje appellerer til den nyes egne interesser! Ikke ved å avkreve «lydig tilstedeværelse» fordi en eller annen timeplan «krever» det!

Dessuten; vi respekterer fortsatt betydning av det komplekse som uforenelig med trygghetsbehovet hos denne typen elever, og sikrer raskt det faktum at deltagelse muliggjør en produksjon som har en form som er lik for alle, at produktene får betydning og gyldighet, også i det transparente rommet mellom skole og omsorgsgivere! Elevene skal kunne vite «hva som forventes» og de skal kunne nå det raskt til å begynne med. Igjen; vi går tilbake til startstedet, og så bygger vi det derifra.

Det fylkeskommunale grunnskoletilbudet er ikke en skole hvor «hver lærer har sin form». Nei, det er et skoletilbud som vet hva som ligger i det å produsere læring i kjente former som kan formidles og kjennes igjen av alle. Sagt noe mer «tungt»: det er et pedagogisk miljø som forstår betydning av det å internalisere , forstår Piagets tenking rundt «schemata» og de sirkulære prosessene, og som forstår at dette er forutsetningen for at våre elever skal kunne begynne å strekke seg (igjen) mot «rommet foran seg».

sign1

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: