– de skader skolen, – slik den skal være i vårt samfunn, i vår tid……

truende-sky

Egentlig tror jeg det finnes ETT avgjørende skille, knyttet til ledelse. Det er et skille som jeg tror kommer sterkt til syne i de ledelsesutfordinger som ligger i skoleverket. Så derfor først: hva er det som kjennetegner, er spesielt for ledelse i skolen?

Ledelse i skolen, rektorrollen, – enten den ligger på en person, eller på en ledergruppe, er, slik jeg ser det, en «responderende ledelse». Med det mener jeg en ledelse som har som oppgave å respondere, svare på, de utfordringer som lover, forskrifter og overordnede føringer til enhver tid gir, – OG på de utfordringer som en kompleks «medarbeidergruppe» gir. For nettopp den medarbeidergruppen er særegen for skoleverket: Elevene er nemlig ikke kunder. De foresatte er ikke kunder. Både de, og lærerkollegiet er, slik norsk skole er formulert, likeverdige aktører i en sam-kollegial handling! De er likeverdige «produksjonsenheter»!

På den annen side; skolen har ikke kunder. Men, den HAR produkter og produktkrav! Skolen skal ikke produsere for et marked. Den skal produsere SEG SELV til noe stadig bedre, til noe stadig mer vellykket for stadig fler!

Den skal hele tiden forbedre sin egen praksis. Skole er en samfunnsnødvendig innovasjon!

Dermed skal ikke ledelse i skoleverket lede «ansatte» -lærergruppen, som enkeltpersoner til å bli stadig mer produktive, stadig mer rasjonelle i sitt produksjonsarbeid, stadig mer «effektive» i et kostnadsperspektiv, slik ledelse i næring og produksjonsprosesser skal. Ledelse i skoleverket skal lede en organisasjon som har et helt annet perspektiv: nemlig optimaliseringen av den enkelte elev og foresattes tilhørighet til, og utbytte av, skoletilbudet! Ikke i et «kvartalsoppgjør», men i hver enkelt arbeidsøkt i skolehverdagen!

DET er det avgjørende skillet. Det er det som er særegent for ledelse i skoleverket, slik vårt samfunn har valgt å definere sin skole: ledere skal ikke lede personer. Ledere skal lede prosesser.

Samspillsprosesser mellom elev, skole og foresatte.

En mye mer krevende lederoppgave, en det de ledere har, som skal oppnå pålagte, kjente produksjonsmål.

Så kan det sies mye om hva som da blir konsekvenser. Konsekvenser for kvalitetskrav, for kompetanse, for informasjonsflyt, for motivasjonsarbeid og for rolleansvar. Men, jeg skal ikke det nå. Ikke i DETTE innlegget.

Dette innlegget skal ganske enkelt bruke det jeg til nå har skrevet, til å komme med en todelt påstand:

De skoleledere som ikke har skjønt dette, som ikke nettopp ser sitt oppdrag på denne måten, de vil aldri evne å lede en skole slik den skal, og må, ledes.

De ledere som velger å neglisjere dette, de som velger å «lede personer» for å profilere egen «makt» – de skader skolen, – slik den skal være i vårt samfunn, i vår tid……

sign1

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: