Monthly Archives: februar 2016

«…og så det at han alltid satt og leste avisen sin sammen med oss og ikke inne på kontoret sitt!»

waveclouds – Kopi

Jeg sitter sammen med to lærere; en ung «nybegynner» og en trassig og stabil 66 åring. Vi snakker om ledelse i skolen.

Mitt fokus ligger på dette. Jeg arbeider med en tekst, hvor jeg bygger på en gjennomgåelse av den forskning som er gjort om skoleledelse de siste 3 årene her i landet.

Dermed har jeg sett de fleste «modellene». De om kulturer, krysspress, ledelsestiler og kompleks dynamikk knyttet til innovasjon og endringsarbeid. Det er mange slik modeller, og – det skal sies – noen av dem gjentas i nesten alle de tekstene jeg leser..

De har to ting til felles, de to lærerne jeg snakker med; de har begge videreutdanninger i norskfaget og i drama (!). Denne kombinasjonen gjør dem spesielt interessante i mine øyne, så jeg har bedt dem reflektere over dette:

«Hvordan kommer en god skoleleder til uttrykk i det daglige, uavhengig av saker og agenda?»

«For eksempel på møter» sier den unge, «da kan han skifte mellom det tunge – det krevende, og det lette – det befriende, på en god og ofte overrumplende måte! Dermed blir han lyttet til, og dermed blir han ikke sett på som «sur» fordi han tar opp «vanskelige ting», og heller ikke «letvint» fordi han kan komme med fleip og spøk! Han kan skifte – spille på, denne kontrasteringen på en måte som gjør ham troverdig! Det gir ham både bredde og tyngde!»

«Det jeg husker best fra min tid som lærer på nokså mange skoler», sier den godt voksne pedagogen, « – er alle disse turene rektorene ofte var på. Seminarer. Utflukter i rektorkollegiet eller andre grupper av ledere. Vi visste aldri hva de skulle, hva de gjorde, hva de lærte, hva de så…. For oss ble slikt meningsløse fravær, – ofte på dager vi nettopp trengte vår leder! Men; EN gang opplevde jeg dette: Min rektor, på en ungdomsskole, hadde vært på en tre dagers tur i et naboland, sammen med en skoleledergruppe. Noen knappe dager etter at han kom tilbake, satte han seg ned sammen med oss, og fortalte systematisk og omfattende om hvilken informasjon han hadde fått. Hva han hadde lært. Om interessante refleksjoner han, og andre av skolelederne hadde gjort, under og etter turen! Det var meget spennende, og vi følte virkelig at han delte med oss, at han hadde vært på turen på vår vegne! Det var en sterk opplevelse i seg selv…

Men, enda mer formidabelt ble det da jeg åpnet eposten min rett etter denne samtalen. Jammen hadde den samme rektoren sendt oss alle et langt dokument med de samme informasjonene som han nettopp hadde snakket om!

DET er en god leders handling, det!»

Det ble en lang samtale mellom meg og de to lærerne, og mange gode notater å ta med meg videre i arbeidet med min tekst.

I det vi skal gå fra hverandre, sier den unge: «…og så det at han alltid satt og leste avisen sin sammen med oss og ikke inne på kontoret sitt!»

sign1

 

IKT i skolen,…og dette med fravær…

Jeg bruker, blant annet, – en egen facebookgruppe til å legge ut videoer fra timer elever var fraværende i….

…videoen bør ses i et mørkt rom…..for det er jo DET dette rommet er,..ikke sant…?

 

sign1

Ledelse er, i et utviklet samfunn, i en produktiv organisasjon; respekt.

upcomingcloud

Det finnes en grunnleggende misforståelse knyttet til ledelse. En grunnleggende brist, både i det semantiske og for så vidt i den faglige diskursen.

Ledelse kan sies å være mange ting, beskrives i mange vinkler og ulike perspektiv. Men, det er EN ting ledelse IKKE er, – som underlig nok nettopp tillegges ledelsesfenomenet, og da til og med i stor grad!

Ledelse er ikke makt.

Hadde ledelse handlet om makt, så hadde lydighet vært ledelsens resultat.

Ledelse er, i et utviklet samfunn, i en produktiv organisasjon; respekt.

Begrunnet respekt.

Respekt for kompetanse, formidlingsevne, evne til å motivere og inspirere, – evne til å ivareta og formulere.

DET er ledelse.

For i et slikt syn på ledelse skapes nettopp den gode ledelsens fundament: Den «ledede» har  respekt for slike kvaliteter hos sin leder, og lederen fokuserer på slike kvaliteter hos den han eller hun leder.

Se litt nærmere på den setningen: « … kompetanse, formidlingsevne, evne til å motivere og inspirere, – evne til å ivareta og formulere.» Hva ER egentlig det som sum? Hva er fellesbetegnelsen?

Når motivert og inspirert kompetanse ivaretas og formuleres? Jo, nettopp det avgjørende begrepet: «Produksjon»! Det utviklede, innovative samfunns perspektiv på produksjon!

Se på setningen en gang til: « … kompetanse, formidlingsevne, evne til å motivere og inspirere, – evne til å ivareta og formulere.»

Ser du pedagogikken? Ser du epistemologiens fundament?

Om du GJØR det, så har du forstått hva det å være leder handler om!

Det utviklede samfunn er avhengig av «lærende organisasjoner». Prototypen på en lærende organisasjon bør være, MÅ være, nettopp «en skole». Fra barnehagens åpningsdag til MOOC`enes inntog og dominans!

Men; så er det altså ikke alltid slik. Vel, det finnes unntak som ER slik, men de er få, og som regel episodiske blaff hvor «spydspisser» – kompetente innovatører, raskt brenner opp i virkelighetens atmosfære….

I så fall dør våre skoler. Da blir vi aldri et kunnskapssamfunn, som har røttene sine i samfunnets skolesystem. Isåfall har ikke lenger skole noen betydning som kulturfaktor.

Fordi, om våre ledere ikke lenger er «de fremste blant likemenn», men det motsatte: at de hentes mer og mer fra de av «likemennene» som er mest avhengig av andres lydighet for å ha opplevelse av egen gyldighet, så taper vi kampen om fremtiden….

sign1

Det kanskje viktigste faktum, når det handler om «atferdsproblemer»

Spesialpedagogisk strategi: PPP (1)

basis-strategi

PPProgresjonsmodellen-basis

sign1

En kan skrive mye om grupper.

gruppa

Det ER skrevet mye om grupper! Veldig mye!

I det pedagogiske perspektiv, ikke minst! Fra Sjølunds «standardverk» på 70 tallet, – som den «dempede» kan-spises-av-alle teksten, – som Bourdieu`s redegjørelse for symboler og språks/teksters betydning, – og inn i «det sosialkonstruktivstiske rom», med bilder av både Piaget, Vygotsky og…Skinner, på veggene…

Og det ER skrevet mer! Men, både Horney og Fromm er for lengst glemt…

Men: uansett hvilken av tekstene, bøkene, avhandlingene er velger, så er det EN ting som står dundrende fast:

«Gruppe» og «Det som er gruppert» er aldri det samme! Det ER to helt ulike og inkommensurable ting, – og da særlig i et pedagogisk, læringspsykologisk perspektiv!

For: «En gruppe», i et læringsperspektiv, samhandler rundt, eller i, et felles anliggende!

En gruppering er det andre som gjør, av noen andre enn dem selv! Det er noe helt annet det! En gruppering er en plassering av (i denne sammenheng)-personer, utifra kriterier og premisser disse personene ikke kjenner eller har innflytelse på!

Nemlig!

Akkurat som når en lærer, eller en rektor, plasserer elever sammen, – av en eller annen årsak, og SIER at de skal være en gruppe. Da er de nettopp IKKE det!

Nei, grupper danner seg selv de. Rundt et felles anliggende. Utifra en gitt kontekst. Det er DE gruppene som konstruerer læring og kunnskap!

Det er DE gruppene en sjelden eller aldri finner i skoleverket!

For i skoleverket finner en «grupperingene»! «Lydighets-ansamlingene». De som er «satt» til å arbeide sammen, enten de ønsker det eller ikke. Enten de har noe felles eller ikke.

For de som utfører grupperingene har noe felles: de ønsker lydighet, – som regel av økonomiske årsaker.

Det i seg selv er, – i et perspektiv på læringskonstruksjon; stygt.

Men enda styggere blir det, om dette kamufleres i en tabloid referanse til alle de kunnskapstekster som finnes om slikt som dette, – men som altså sjelden eller aldri ER lest…..

…av de som gjør slikt!

 

sign1