Pugg

 

Kan det å pugge være av det gode?

Har det en hensikt, – i et læringsperspektiv?

Selvsagt. Å pugge er ord er å gripe et objekt – i mental forstand. Gripe det, men ikke nødvendigvis å hverken forstå det eller se dets anvendelsesmuligheter.

Å pugge er en måte å ta til seg. I en fase av læringen

Som en epistemologisk startfase.

For, når en så holder det, – ordet, – i sin mentale hånd, så kan en gripe det om igjen og om igjen…og stadig erfare det, og gradvis erkjenne nyanser det har i seg selv og nyanser som oppstår på grunn av den kontekst du er i når du griper det.

Og så, når du har gjort det en stund, og har blitt trygg på at du kjenner det, – som ordet i seg selv, så kan du begynne  å dulte det, å rulle det, kaste det, stable det, gjemme og finne det, – sette det i alle de relasjoner du kjenner og alle du nettopp kan skape, fordi du har ordet i din (h)ånd.

Da lærer du dets funksjon, det tåleevne, det virkning på sine omgivelser – ordets substans og validitet i sammenhenger og i konstruksjoner i din læring, i ditt språk.

Dette er de tre sirkulærprosessene til Jean Piaget, det, – kjente saker i erkjennelsesvitenskapen, observasjoner enhver foreldre gjør…

Det er ord som læres igjennom å settningsettes…ord som først tilegnes (pugges) for så å bli språk igjennom handling – konstruksjon og aksjon.

Akkurat som vitenskapen og forskningen selv.

Men bare da.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: