Ordet er bare begynnelsen

Hva skal en svare? – når en kunnskapshungerig ung mann, fra et svært så annerledes land, ivrer etter å lære sitt nye språk: norsk. Lære det godt nok til å avlegge en prøve som viser, som dokumenterer at han er egnet til å delta i det norske samfunnet, egnet til å bygge sin karriere, – en karriere han knapt våget drømme om, den gang han var barbeint og sulten som forfulgt i slummen.

Hva skal en svare ? – for å holde drømmen vedlike, for å vise at målet ligger innenfor rekkevidde, – for å trygge på at det lar seg gjøre!

Måneder i mottak har lært den nye nordmannen å skrive liste opp og liste ned med ord. Enkeltord. Artikkeløse. Tidsløse og blottet for kontekst.

Bok etter bok i måneder med usikkerhet. Hva heter det? Hvordan skriver en det ?

Ord. Ord. Ord til ingen nytte.

Det er første del av mitt svar: Ord alene er til ingen nytte.

Men det kan ikke være svaret. Dessillusjonen vil aldri kunne være et svar fra en pedagog.

Så jeg må gjøre det om. Gjøre det om til: Ordet er bare begynnelsen. Viktig som nettopp det, – men også begrenset til nettopp det: en begynnelse.

For, sa jeg i dag, – når du kan lese og skrive et ord, så kan du det allikevel ikke!

Du må føde forståelsen i en barsel av handling. Du må sette ordet inn sammenhenger, – la det bevise sin gyldighet ved å inngå i setninger som formidler og forstås. Da blir ordet ord.

Og da nærmer du deg en forståelse.

Ikke av ordet som ord, men av ordet som ledd, som funksjon i et språk. Det nærmer du deg,da – men du er ikke helt der enda.

For om ordet skal inngå i språk, må du kunne reformulere det i et annet modi! Du må kunne fortelle ordet i ordløshet: du må kunne tegne det, illustrere det! Få det fram frigjort fra bokstavenes enkelhet. Gi det flukt i et assosiativt univers uavhengig av alfabet, nasjon, og språklig kodex.

Om du også kan det, da er ordet ditt! Da inngår det i din personlighet, i din epistemologi, – da har det endret hele deg til å også inkludere det.

Javel. Er det fullbrakt,da?

Nei. Det gjenstår å bevise det. Det gjenstår å eksternalisere det nye jeget, jeget som rommer også dette nye ordet. Det gjenstår å konstruere en ny deg, en deg hvor også dette ordet inngår i, preger, -ditt språk.

Derfor skal du ta det med deg inn i samtalene, variere det i formuleringene og framfor alt la det aksentuere seg selv og sin semantikk i påstander og utprøvinger i retorikk og polemikk.

Da lever ordet, – og ord som lever vokser. Vokser i gyldighet og tilknytting.

Da har du lært.

– sa jeg til den unge mannen, og tegnet det hele opp for ham.

«Ja, lærer! Jeg forstår!» sa han tilbake.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: