10 Om å stå på kjempers skuldre, til alle tråkker på alle…!
Jeg tror det formidles en karakter, en kultur, – fra lærerutdannerene og til den enkelte lærer, som egentlig begrunner mye av tilstanden i skolen i dag.
For det første så tror jeg utvelgelsen er for preget av feminin veloppdragenhet, det er så.
For det andre dette at opplæring er nøye knyttet til lydighet….
Men i denne sammenheng vil jeg si noe om noe annet, og jeg vil ta det ”på toppen”.
Det er meget trendy å utdanne, skolere skoleledere nå. Mange høyskoler får fine budsjett for å gjøre det og mange komfortable stillinger opprettes til slikt bruk.
30 studiepoengklossen. Redningsplanken for den ikke særlig utdannede litt eldre mannen som ble det ingen andre ved skolen ville bli og inntok rektors kontor etter den forrige enda eldre mannen…..
Nå kan en ha formell kompetanse. For nå har en tatt ”en enhet”….
Nå skal en kunne lede en moderne skole, i en samtid så annerledes enn den en selv hadde som ung og fremdeles lærende.
”…vise at studenten kan drøfte oppgaven ved hjelp av pensumlitteraturen..”
”Administrasjonen sier at det er viktig at dere bruke pensumlitteraturen!”
”Karakteren ble ikke så god som den kunne ha blitt, dersom du hadde brukt flere av bøkene i pensumlitteraturen”
Det er påfallende hvordan høgskolen velger å fokusere vekk fra fags tematiske verdi og over på bruk av de rette bøkene! Og de rette bøkene er så påfallende ofte skrevet av foreleserne selv og etter hvert også påfallende ofte utgitt på søte små kjøkkenbordforlag i det ene dalsøkket etter det andre, og framfor alt dominerer de norsktekstlige bøkene!
Jeg tenker enhver leder bør læres opp til å forstå at han benytter et bredt register av kunnskap for å gjøre gode vurderinger i sin arbeidshverdag, og da trenger de å lære det, få trygghet på det, i sin lille studiedose også!
Dersom skoleledere skal læres lydighet mot pensum, og få forestillingen om ”den sanne tekst” på slike studieenheter som vil florere i årene framover, så tror jeg den dårlige, lett ensporede skolen bare vil forsterke seg.
Det MÅ være innholdet og substansen i lederens, og studentens; analyse, vurdering, argument og valg som må telle, som må vurderes, – ikke grad av lydighet i litteraturvalg for sitater og referanseliste.
De bør oppmuntres til å finne, vise til og anvende annerledes og uventet litteratur. Det beskytter mot innavl, det!
Dessuten er det en banal logisk brist i disse høgskolenes pensumfokus: alle fagbøker rommer litteraturliste og referanser, til bøker som igjen rommer sine litteraturlister og referanser, som igjen….og så videre! Det blir etter hvert, både i teori og praksis, – en sirkel som rommer så godt som alt som er utgitt i faget! Så når Vrikkstein i sin bok på Granlia Forlag viser til Andersens bok på Gyldendal, som i sin tur viser til Boman og Deal i New York, – så havner vi snart der at det å vise til et skuespill av Shakespear ER relevant – indirekte og etter mange,svært mange ledd i forhold til Vrikksteins plass på pensumlista på Høgskolen på Grantoppen.
Det vil måtte være slik. Det er det som skaper fag.
Jeg tenker: Skolen vil ikke ha dresserte, lydige ledere som som har begge beina på jorda i høgskolenes lydighetsregime i pensum. Som Bringsvær sier: Den som har begge bena på jorda står stille.
Derfor er det svært viktig nå, før en går inn i denne bølgen med videreutdanning, kompetanseheving av rektorer, at de som stille ressursene på banen sier til høgskolene at høgskolene skal etterspørre gode, aktuelle og samtidige refleksjoner og læringshandlinger hos disse ”litt eldre” lærerene som nå skal formalisere sin betydning i skoledagen. Utdanningen av dem kan ikke og må ikke være preget av den samme ”eldrehet”!
Vår skole, – våre elever trenger og har krav på ledere som kan gjøre sine vurderinger ut i fra god kunnskap om det samlede kunnskapstilfanget om ledelse i dag. Slikt kunnskapstillfang er for det første internasjonalt, for det andre variabelt i forhold til den enkelte leders stil, karakter og kontekst, og for det tredje så bor slikt kunnskapstilfang i hvertfall ikke i ytre dalstrøk i Norge, uansett registrering i Brønnøysund og kameratslig aksjefordelig ved kantinebordet!
Legg ned pensumlistene og skap ledere!
Ledere er ikke og kan ikke være ”lydere”!
Tags: lærerrolle, ledelse, minoritetskulturell, profesjonsutdanning for skoleledere, Skoleledelse, skolelederens utfordringer
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.